...
10% rabatt når du melder deg på nyhetsbrevet!
60 dagers fornøydhetsgaranti. Levering på 2-3 dager.

PFAS, fluorstoffer og menstruser

Har du hørt om PFAS, fluorstoffer og evighetskjemikalier før? Kanskje du har hørt om PFAS i menstruser og lurer på hva dette egentlig betyr? Vi har skrevet denne artikkelen for å forklare deg alt du trenger å vite om PFAS.

For å ta det viktigste først: Sereluna sine menstruser inneholder ikke noe PFAS. Dette er bekreftet av alle våre underleverandører, og vi har så testet dette hos et uavhengig laboratorium.

PFAS results pass Sereluna

Hva er PFAS eller «evighetskjemikalier»?

Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) er en samlegruppe med syntetiske stoffer som har fått mye oppmerksomhet de siste årene da de er miljøskadelige og helsefarlige. Det finnes over 10,000 kjente PFAS-er i dag og det utvikles stadig nye varianter. PFAS brukes overalt. I yogabukser slik at de blir vannavstøtende og flekkfrie, i stekepanner slik at maten ikke sitter fast, til skismøring for supergli og gullmedaljer i OL.  PFAS inneholder fluor, og blir av den grunn ofte omtalt som fluorstoffer eller fluorkarboner i dagligtale. De kalles også «evighetskjemikalier» da de brytes ned svært sakte og hoper seg opp i naturen, inkludert i dyr og mennesker.

Hvorfor bruker man PFAS?

Grunnen til at man bruker PFAS er fordi de gjør ting vannavstøtende og «flekkfrie».  Fluorstoffene gjør at andre stoffer ikke får festet seg ordentlig til overflaten, men bare preller av. Tenk på sist du hadde på deg en ny-impregnert fjelljakke i regnvær. Se for deg hvordan regndråpene lett og lekent preller av jakken, uten at jakken absorberer noe fuktighet. Eller hvordan ingenting ser til å feste seg til teflonstekepannen din. Forklaringen er PFAS. Veldig praktisk, men også veldig problematisk. Flere internasjonale forbud mot PFAS er på vei og flere merkevarer holder på å fase ut bruken. Det finnes alternative løsninger, men ofte er ikke PFAS nødvendig i det hele tatt. Menstruser er et klart eksempel på det.

Så hvorfor er PFAS skadelig for din helse og naturen?

PFAS har en farlig kombinasjon av lang nedbrytningstid, bioakkumulering og giftighet som gjør at de kan gjøre stor skade på mennesker og natur. PFAS-er laget for å være robuste og har en veldig lang nedbrytningstid i naturen. Noen brytes ikke ned i det hele tatt. Det gjør at de kan hope seg opp i naturen og være et problem i mange tusen år fremover. Det er i dag så mye PFAS i omløp i naturen at det ikke er mulig å unngå det. Alt regnvann over hele verden har PFAS nivåer over anbefalte verdier.

Enda mer problematisk er at PFAS også hoper seg opp i levende organismer (bioakkumulering). Jo høyere opp i næringskjeden man kommer, jo mer PFAS vil man finne.  Studier i USA har påvist at 97% av alle mennesker har PFAS i kroppen. Særlig de som spiser mye fisk og skalldyr har høyere nivåer av PFAS-er i kroppen.

Det er også blitt påvist mange helseproblemer knyttet til langvarig eksponering av PFAS. Et problem med PFAS studier er at det finnes over 10,000 forskjellige PFAS-varianter og de aller fleste er ikke ordentlig studert i mennesker, men det vi vet gir god grunn til å være forsiktig. De som har blitt studert best er PFAS-variantene PFOS og PFOA, som nå er ulovlig å bruke i EU og USA. Det er påvist at disse stoffene gir et svekket immunsystem og økt risiko for infeksjoner. PFAS-er er også koblet til hormonforstyrrelser, redusert fertilitet, økt risiko for enkelte krefttyper, lav fødselsvekt for barn, høyt blodtrykk for gravide og høyt kolesterol.

Det er mye vi ikke vet om PFAS-stoffene, men det vi vet gir all grunn til å være forsiktig. Det er en grunn til at helsemyndigheter over hele verden i advarer mot og i økende grad forbyr bruk av PFAS-stoffer.

PFAS i mensenprodukter, inkludert menstruser, bind og tamponger.

I januar 2020 slo en bombe ned i menstrusemarkedet. Magasinet til den amerikanske miljøorganisasjonen Sierra Club hadde undersøkt om menstruser inneholdt PFAS. Sierra Club fant PFAS i Thinx sine menstruser, det ledende merket i USA. Menstrusene inneholdt 2000-3000 mg/kg fluor (mer om det senere), mer enn nok til å si at PFAS bevist hadde blitt brukt i produksjonen av menstrusene.  Oppdagelsen kom som et sjokk da menstruse-merkene fremstiller seg som kvinnevennlige og økologiske. Dette føltes nok som et svik for mange.

Resultat ble en negativ mediastorm og et massesøksmål som etter 3 år førte til et forlik hvor Thinx måtte tilbakebetale deler av kjøpsprisen for trusene de hadde solgt. Kjernen i søksmålet var at det ble hevdet at Thinx hadde misledet sine kunder når de fremstilte seg som et «organisk, økologisk og ikke-giftig alternativ» til engangsbeskyttelse, når menstrusene deres inneholdt PFAS.

Dette startet også en jakt etter PFAS i andre menstruser og mensenprodukter. Mamavation, en amerikansk forbrukerorganisasjon, fant at 48% av alle bind, 22% av tampongene og 65% av menstrusene undersøkt inneholdt spor av PFAS.

En av grunnen til at man bør være skeptisk til PFAS i menstruser er at vaginaområdet er svært sensitivt og kan lett ta opp stoffer i kroppen. Det er ikke gjort noen direkte undersøkelser på dette, men basert på hva vi vet om PFAS er det god grunn til å være skeptisk til mensentruser med høye PFAS-nivåer. Mye av grunnen til bekymringen er knyttet til at PFAS kan forstyrre hormonbalansen i kroppen. Det beste er å velge mensenbeskyttelse uten PFAS. Da tar man ikke noen unødvendige sjanser.

Hvordan er PFAS-er regulert i dag?

I dag er bruken av PFAS-er regulert av EU gjennom REACH (Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemicals). Problemet er at bare et fåtall av PFAS-er er regulert og stadig nye varianter blir utviklet. Norge har derfor sammen med Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland, foreslått nye reguleringer som innebærer et forbud mot alle PFAS stoffer. Forslaget er ute til høring og det er forventet at nye EU reguleringer vil komme på plass i 2025 / 2026. Et forbud i EU vil også gjelde for Norge gjennom EØS avtalen.

Vi i Sereluna synes dette er et flott forslag og støtter det 100%.

Grønnvasking. Hvordan selskaper prøver å lure deg.

Som du kanskje har skjønt, er PFAS et komplisert tema og det er lett å bli forvirret. Det er det mange selskaper som dessverre utnytter. Så hvordan prøver selskaper å lure deg?

Det mest vanlige, og den sleipeste måten synes vi, er å hevde at produktene er PFOS og PFOA frie. For hva betyr egentlig det? En liten påminnelse, PFOS og PFOA tilhører gruppen PFAS-stoffer. De er linket til mange helseutfordringer og er totalforbudt i hele 160 land! Det er ikke veldig imponerende å hevde at et produkt er fritt for PFOS og PFOA. Noe annet hadde jo vært ulovlig. Så hvorfor nevne det? Vi tror at grunnen er å forvirre og tåkelegge sannheten. Hvor mange kjenner du som vet forskjellen på PFOS, PFOA og PFAS… nettopp…

En annen måte bedrifter prøver å distrahere deg er å holde opp Oeko-tex 100 sertifiseringen som et skjold mot alle kritiske spørsmål. Tenk deg at du spør et selskap om menstrusene er frie for fluorstoffer og de svarer: «vi bruker bare rene Oeko-tex 100 sertifiserte materialer». Betyr det at de er frie for fluorstoffer? Svaret er: «ikke nødvendigvis». Vi skal forklare!

Oeko-tex 100 er ansett som en gullstandard innenfor klesindustrien, men Oeko-tex 100 tester bare for ca 30 av de mest brukte PFAS-ene, slik som PFOS og PFOA. Det tester ikke for de 10,000 andre variantene som eksiterer. Det samme er tilfellet for EU-reguleringer i dag, de omfatter bare et lite fåtall av PFAS-stoffene. Så det at man oppfyller EU kravene eller har Oeko-tex 100 sertifisering er IKKE det samme som at mensentrusene er frie for PFAS. Dette er grunnen til at EU nå jobber med nye regler som tar sikte på å forby alle PFAS-er.

Hvordan kan man teste klær ordentlig for PFAS?

Når man tester klær for PFAS har man i dag to alternativer. Det mest vanlige er å teste at klærne oppfyller reguleringene man tester for. Det vil si for de ca 30 PFAS-ene som er regulert i dag. Alternativt kan man teste for tilstedeværelsen av fluor, siden store forekomster av fluor er  er en indikasjon på at PFAS-er har blitt brukt i produksjonen. Dette gjør at man får testet for alle de andre 10,000 PFAS-ene som eksiterer, men som ikke er omfattet av et regelverk i dag. Matindustrien bruker den siste metoden i dag, og vi tror klesindustrien vil følge etter.

Siden PFAS finnes overalt skjer det ofte at PFAS fra et produkt, smitter over til et annet produkt. Typisk kan PFAS-innholdsrikt matpapir smitte over på brødskivene. Tester man brødskivene ser man at de vil inneholde små mengder PFAS, selv om brødet ikke ble bakt med PFAS. Det er derfor viktig å skille mellom små fluormengder som tilsier at produktet har blitt smittet av PFAS, og større fluormengder som tilsier at PFAS har bevist blitt brukt i produksjonen av produktet. Typisk setter man denne grensen til 100mg/kg.

PFAS og Sereluna

Når vi holdt på å utvikle menstrusene våre diskuterte vi mye med råvareleverandørene at stoffene vi kjøpte skulle være rene, av høy kvalitet og med Oeko-Tex 100 eller GOTS sertifisering. Sterke reguleringer i Europa var også en av grunnene til at vi valgte å produsere i Europa. Etter hvert merket vi at flere av kundene våre spurte om PFAS (tusen takk til dere!). Vi skjønte at vi ikke kunne bare basere oss på Oeko-tex 100 og GOTS sertifiseringer, så vi bestemte oss for å teste menstrusene våre hos et uavhengig laboratorium.

Vi kontaktet tyske TÜV SÜD, et av de største sertifiseringsselskapene i verden, og ba dem hjelpe oss. Vi bestilte to tester fra dem. Den første tester for alle PFAS-varianter som er forbudt i henhold til EU-reguleringer (EN 17681 Part 1 & 2). Med andre ord, følger menstrusene våre EU-reguleringene. Våre menstruser besto denne testen og ingen PFAS ble oppdaget.

Den andre testen var for «total organisk fluor», som tester om menstrusene våre inneholdt fluor og dermed PFAS. I matpakkingsindustrien er det vanlig å si at fluornivåer over 100 mg/kg (ppm) tilsier at PFAS har bevist blitt brukt i produksjonen. Nivåer under kan være pga smitte fra andre kilder, for eksempel PFAS-holdig emballasje. Testen vi foretok hos TÜV SÜD satte grenseverdien til 50 mg/kg. Grenseverdier er den minste verdien testen kan oppdage og alle nivåer under grenseverdien blir satt til «ingen funn». Ingen fluor ble oppdaget i våre truser.

Alle trusene våre bruker bomull, bambusviskose og pul fra samme produsenter. Vi valgte derfor å teste alle disse tre lagene på en Kaia brief. Testen ble utført i april 2023. Vi skulle gjerne ha delt hele testen, men det fikk vi ikke lov til av TÜV SÜD. Vi viser imidlertid noen skjermdump av den under. Om noen journalister vil se hele testen kan de bare kontakte oss. Vi liker åpenhet!

Konklusjonen er da at våre uavhengige undersøkelser bekrefter det leverandørene våre fortalte oss, at ingen PFAS har blitt tilsatt menstrusene våre på noe tidspunkt i produksjonen. Under ser du en del av testresultatet vår fra testen for total organisk fluor. 

Hva Sereluna tenker om PFAS

Så bør du nå få panikk og kaste ut alle produkter som inneholder PFAS? Det vil nok være å overreagere, tror vi. Det er viktig å påpeke at PFAS-er finnes overalt og det er nærmest umulig å unngå det totalt. Det som er farlig, er langvarig eksponering av høyere nivåer. Det er fortsatt mye vi ikke vet om PFAS og hvor mye eksponering som må til før man tar skade av det er vanskelig å si. Men basert på hva vi allerede vet om PFAS er det er grunn til å være forsiktig. Det at EU, med Norge, nå ønsker å totalforby PFAS sier det meste synes vi. Det er viktig at alle industrier, Sereluna inkludert, tar ansvar og slutter å bruke PFAS i produksjon. Og du som forbruker må kreve endringer og stemme med lommeboken.

Som du kanskje har skjønt, prøver vi i Sereluna å være transparente for å skape tillitt. Når man starter et eget selskap ønsker man at selskapet skal reflektere hvem du er som person. Det å stå opp for sine prinsipper kommer ofte med en kostnad. For tro det eller ei: rene økologiske materialer av høy kvalitet er mye dyrere en syntetiske materialer med PFAS og nanosølv. Men for oss har det aldri vært noe annet alternativ. Du skal være sikker på at Sereluna tar din helse og miljøet på alvor.

Sjekk ut våre naturlige menstruser

Linn
Les mer
Veldig fornøyd! Bestilte to bare for å teste først. Har bestilt to til i etterkant. Ingen bind som endrer form og plassering, ingen knitring når man går, ingen klam følelse. Og aller best: slipper å ha glemt å handle bind/tamponger når du trenger det. Anbefales!
Léa
Les mer
Ida high waist er ikke bare super behagelig, det får meg også til å føle meg sexy og selvsikker mens jeg har mensen ! Dette er mitt første menstruasjonsundertøy, og jeg er imponert over kvaliteten på produktet. Skal anbefale det til venninnene mine !
Elianne
Les mer
Holder faktisk alt den lover! Veldig glad for at jeg snubla over reklame for disse, da jeg reagerer både på bind og tamponger og ikke syns menskopp var behagelig! Har anbefalt denne til alle vennene mine og kommer til å kjøpe fler etterhvert! Stort pluss for at de var så behagelige å ha på at man gjerne vil prøve å bruke de hver dag!
Previous
Next
Handlekurv

0