Sereluna nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få 10% rabatt på neste kjøp.
Finn ut når vi får inn nye modeller og når vi har kampanjer!
Visste du at mange klesprodusenter tilsetter nanosølv i produktene sine? Nanosølv er veldig små sølvpartikler som kan komme i mange former. Hensikten med å tilsette sølv i klær er å frigjøre sølvioner som dreper bakterier. Det er særlig populært for sportsklær, som etterpå markedsføres som antibakterielle. Denne trenden har dessverre også kommet til mensentruser og vaskbare tøybind. I denne artikkelen vil vi forklare deg hvorfor sølv i trusa er en dårlig ide.
Det er nemlig mange indisier på at nanosølv faktisk er skadelig for deg. Særlig når det er helt inntil et sårbart område som underlivet. Problemet er at nanosølv dreper alle typer bakterier – også gode bakterier som er viktig for et sunt underliv. Du har kanskje fått med deg at du skal være forsiktig med å vaske deg nedentil med sterk såpe? Du vet sikkert også at man skal være forsiktig med antibiotika, særlig bredspektret antibiotika som ukritisk dreper både gode og dårlige bakterier. På samme måte er det viktig at du tar hensyn til underlivet ditt som har sin egen bakterieflora som beskytter deg mot infeksjoner. Det er dessverre også antydninger til at nanosølv kan skade slimhinnene og cellene i vaginaen. Kvinnehelse får ikke nok oppmerksomhet eller pengebevilgninger så det er dessverre mangel på direkte undersøkelser (selv om noen er på vei).
Et sunt vaginalt mikrobiom består av en delikat balanse mellom ulike typer bakterier som beskytter underlivet og holder det friskt. En forstyrelse i balansen kan føre til infeksjon i skjeden, økt risiko for seksuelt overførbare sykdommer og økt risiko for komplikasjoner for gravide[1]. En av de viktigste bakteriene i denne balansen er bacteria lactobacillus[2] og det er undersøkelser som tyder på at nanosølv faktisk dreper disse viktige bakeriene[3]. Det er enda ikke blitt publisert noen direkte studier på sammenhengen mellom nanosølv og det vaginale mikrobiom (kvinnehelse er jo ofte underprioritert)! Det er absolutt på tide, for det ser ut som det er klare indikasjoner på at nanosølv kan være direkte skadelig for underlivet ditt.
Igjen er det begrenset forskning, men en undersøkelse gjort på kaniner viste at nanosølv forårsaket skader i underlivene til de stakkars dyrene. Undersøkelsen fant også at sølvpartiklene ble tatt opp i blodstrømmen, noe som kan føre til at nanosølv sprer seg i hele kroppen[4].
Punktene ovenfor gjør det veldig klart at nanosølv i mensenprodukter gir god grunn til bekymring. Samtidig så har dette heller aldri vært ordentlig studert. Dette på tross av at man vet at noen produsenter av mensentruser og bind velger å risikere forbrukere sin helse ved å bruke nanosølv. FDA i USA (Food and Drug Administation) har gitt midler til å studere denne effekten direkte. Som de selv skriver: «Noen feminine hygieneprodukter hevder å inkludere sølv i nanoskala. Nanomaterialer i feminine hygieneprodukter kan potensielt migrere inn i vaginalt vev og bli en fare for forbrukeren»
Vi venter resultatene i spenning. Forhåpentligvis vil det være vanskeligere for produsenter å forsvare bruk av nanosølv etter publisering.
En MR-maskin består av en stor og kraftig magnet som man legger seg inn i. På grunn av magneten blir man bedt om å fjerne alt av metal. Ikke alle tenker på at tøy kan inneholde metal i form av nanosølv. Det har vært tilfeller hvor pasienter har fått brannskader når metallet blir varmet kraftig opp i MR-maskiner[5] [6]. Konklusjon: ikke, ha sølv i trusa når du går inn i en MR-maskin. Det kan være direkte farlig!
Men hva om menstrusene er Oeko-tex 100-sertifisert? Betyr ikke det at de er 100% trygge?
Det korte svaret er nei. For å forklare hvorfor må vi bli litt tekniske.
Nanosølv består av mikroskopiske partikler av sølv. Når disse partiklene kommer i kontakt med fuktighet, mister sølvet et elektron og blir til sølvioner (Ag⁺). Det er sølvionene som er det aktive stoffet som dreper bakterier – både gode og dårlige. Oeko-tex regulerer ikke hvor mye nanosølv som faktisk finnes i mensentrusen, men hvor mye av dette som frigjøres. Dette kalles migrasjonseffekten. For å bli sertifisert må tekstilene holde seg under grensen på 100 mg/kg, satt av Oeko-tex.
Hvordan oppnår produsentene denne kontrollerte frigjøringen? Svaret ligger i zeolittstrukturer. Zeolitt er et porøst materiale som fungerer som en slags «beholder» for sølvioner, som frigjøres gradvis over tid. En annen metode er å bruke sølv i legering med andre metaller, som kobber eller sink, for å oppnå samme effekt. Dette er grunnen til at du ser tekniske navn som zeolittsølv, sølvkobberzeolitt, eller sølvsinkzeolitt. Til syvende og sist handler dette om å kontrollere hastigheten på frigjøringen av sølvioner, men de bakteriedrepende ionene forblir de samme.
Så, er Oeko-tex-sertifisert nanosølv trygt? Ikke nødvendigvis. Sertifiseringen sier bare at mengden sølvioner som frigjøres er innenfor en fastsatt grense. Det betyr ikke at det er noen ufarlige sølvioner som frigjøres – det er nøyaktig de samme sølvionene som er designet for å drepe bakterier. For at nanosølv skal ha en antibakteriell effekt, må det frigjøres nok sølvioner til å drepe bakterier. Hvis ikke har det ingen funksjon som bakteriedrepende middel. Sertifiseringen regulerer altså ikke hva sølvionene gjør, men hvor mye av dem som frigjøres over tid
Men finnes det omfattende forskning som støtter at disse grenseverdiene er trygge? Nei. Forskningen på nanosølv er fortsatt begrenset, og det vi vet gir grunn til bekymring. Svenske myndigheter har allerede foreslått strengere reguleringer for sølvbaserte biocider basert på ny kunnskap om toksisitet.
Et annet tankekors er hvordan produsentene markedsfører produktene sine. Mange snakker stolt om de bakteriedrepende egenskapene til nanosølv og forsikrer forbrukerne om at det er trygt. Likevel velger enkelte produsenter å ikke bruke nanosølv i sine modeller for ungdom eller barn, selv om trusene for voksne er fulle av nanosølv. Hvorfor? Kanskje fordi de selv erkjenner at bruken av nanosølv er kontroversiell og potensielt skadelig…?
Så hvorfor bruker noen nanosølv i mensentruser og tøybind da? Vel, vi kan ikke svare for andre, men vi tror det rett og slett er fordi man ønsker å selge mer. Før man prøver mensentruser selv er man ofte redd for at det skal lukte. Om man da kan markedsføre trusene som «antibakterielle» kan det tenkes at det vil øke salget.
Problemet er at effektiviteten av sølvholdige klær for å eliminere lukt er svært omdiskutert. Ja, sølvet dreper bakterier, men alle som eier tekniske treningsklær med nanosølv sier jo ikke akkurat at de er luktfrie… Det er enda mindre bevis på at mensentruser faktisk avgir merkbare lukter, eller at sølvholdige avgir mindre. For oss fremstår dette som et skapt problem. Har man mensentruser med naturlige materialer som puster er ikke lukt noe problem.
Det er eller ingen forskning som indikerer at mensentruser eller bind overfører skadelige bakterier til kroppen din. (Det er potensiale for at toksisk sjokksyndrom-relaterte bakterier overføres ved bruk av tampong. Giftig sjokksyndrom har aldri blitt dokumentert å være forårsaket av bind eller mensentruser.) Dermed er bruk av sølv for eliminering av bakterier på mensentruser og bind en dårlig løsning på et problem som ikke eksisterer.
Vårt råd er å være skeptisk til alle klær som inneholder nanosølv, særlig om de ligger helt inntil underlivet ditt hvor du er mer sårbar. Graden av eksponering fra mensentruser, som brukes døgnet rundt i flere dager hver måned i opptil 40 år, kan sies å være både høy og regelmessig. Nanosølv i mensenprodukter utgjør en risiko for helsen vår og er rett og slett et unødvendig tillegg. Sjekk om mensenproduktene du kjøper inneholder nanosølv. Markedsføres de som «antibakterielle» eller «antimikrobielt» inneholder de nanosølv. Om du lurte: nei vi har ikke nanosølv i trusene våre. Når vi sier at vi er opptatt av kvinnehelse er ikke det bare noe vi sier.
I Sverige har flere typer menstruasjonstruser blitt fjernet fra markedet etter at det ble avdekket at de inneholdt nanosølv uten tydelig merking. I Sverige omtales nanosølv ofte som en type biocid. Kemikalieinspektionen testet tolv ulike merker og fant at de fleste var behandlet med nanosølv, men mange ble solgt uten korrekt informasjon om dette.
I Sverige er det forbudt å selge produkter med nanosølv uten klar merking, slik at forbrukerne kan ta informerte valg om sin egen helse. Som et resultat ble fire produkter fjernet fra salg, og flere produsenter ble pålagt å merke trusene tydelig. Det er dessverre ikke bare obskure merker med import fra Kina som tilsetter nanosølv – også store navn som Lindex, Sloggi og Libresse ble funnet å inneholde nanosølv i Kemikalieinspektionens tester.
Vi i Sereluna håper at norske myndigheter følger Sveriges eksempel, slik at forbrukerne også her får vite hva de kjøper og kan ta informerte valg om sin egen helse. Dette skylder alle produsenter kundene sine.
Deler av denne artikkelen er basert på Nanosilver in Period Products utgitt av WomenVoices.
[1] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28257809
Van de Wijgert, J. and Jespers V (2017) The global health impact of vaginal dysbiosis. Res Microbiol. 2017 Nov – Dec;168(9-10):859-864
[2] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27492695
Lepargneur JP (2016) Lactobacillus crispatus as biomarker of the healthy vaginal tract. Ann Biol Clin (Paris). 2016 Aug 1;74(4):421-7.
[3] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29481051
Tian X, Jiang X, Welch C, Croley TR, Wong TY, Chen C, Fan S, Chong Y, Li R, Ge C, Chen C, Yin JJ. (2018) Bactericidal Effects of Silver Nanoparticles on Lactobacilli and the Underlying Mechanism. ACS Appl Mater Interfaces. 2018 Mar 14;10(10):8443-8450.
[4] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26816649
Chen D, Yang Z. (2015) Tissue toxicity following the vaginal administration of nanosilver particles in rabbits. Regen Biomater. 2015 Dec;2(4):261-5
[5] http://www.ajnr.org/content/ajnr/early/2012/03/01/ajnr.A2827.full.pdf
Pietryga JA, Fonder MA, Rogg JM, North DL, Bercovitch LG. (2012) Invisible Metallic Microfiber in Clothing Presents Unrecognized MRI Risk for Cutaneous Burn. AJNR Am J Neuroradiol. DOI: 10.3174/ajnr.A2827
[6] https://globalnews.ca/news/1452176/why-some-clothes-could-pose-a-safety-hazard-during-mri-exams/
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få 10% rabatt på neste kjøp.
Finn ut når vi får inn nye modeller og når vi har kampanjer!
HOFTESTØRRELSE (cm) | XS | S | M | L | XL | XXL |
---|---|---|---|---|---|---|
FRA | 88 | 94 | 100 | 106 | 112 | 118 |
TIL | 93 | 99 | 105 | 111 | 117 | 123 |
INTERNASJONALE STØRRELSER | 34-36 | 38 | 40-42 | 44 | 46 | 48-50 |
HIPS SIZE(cm) | XS | S | M | L | XL | XXL |
---|---|---|---|---|---|---|
FROM | 88 | 94 | 100 | 106 | 112 | 118 |
TO | 93 | 99 | 105 | 111 | 117 | 123 |
INTERNATIONAL SIZE | 34-36 | 38 | 40-42 | 44 | 46 | 48-50 |
HIPS SIZE(cm) | 10/11 yo | 11/12 yo | 12/13 yo | 13/14 yo |
---|---|---|---|---|
FROM | 76 | 79 | 82 | 85 |
TO | 78 | 81 | 84 | 87 |
Size | European Size equivalence |
---|---|
S | 70 B/C - 75 A/B - 80A |
M | 70 D/E - 75 C/D - 80 B/C |
L | 75 E/F - 80 D/E - 85 C/D |
XL | 75 G - 80 F/G - 85 E/F |